mandag 30. april 2012

Aure og Atlanterhavsveien. 2011 august.

Tirsdag 16. august og tid for å tenke på hjemtur. Men først ville vi kjøre Atlanterhavsveien og kystveien langs Hustadvika til Bud. Siden det ikke lenger går ferje mellom Hitra og Aure måtte vi pent tilbake samme veien, over fjellet og ned i Snillfjord. De fleste ville sannsynligvis valgt å kjøre tilbake til Orkanger og så ta rv 39 mot kysten, men her er det altså at man med en praktisk bobil kan velge andre alternativer.
På Snillfjordfjellet ved Våvatnet forlot vi rv 714 og tok veien ned Vutudalen og videre langs Hemnfjorden til Kyrksæterøra. Derifra rv. 680 som er kystveien og som byr på mange fine strekninger med fjell og fjord. Det striregnet og de gode fotomotivene forsvant i regn og tåke.
Aure. Moderne slåttonn.
Etter at vi hadde passert Tjeldbergodden og tettstedet Aure stilnet regnet, akkurat tidsnok til at vi kunne ta en utepause ved broa over Aursundet hvor vi fant en liten rasteplass, bare fire - fem benker mellom lyngrabber og furutrær. Et fantastisk utsiktspunkt over Trondheimsleia, vi kåret den umiddelbart til turens absolutt vakreste rasteplass, her kan du sitte veldig lenge.

































Vi bestemte oss for å campe området, helst så nær sjøen som mulig. En drøy mil lengre vest dukket det opp skilt med Nothaugen Fiskecamp hvor en meget hyggelig vert geleidet oss til plassens beste utsikt bare noen meter fra fjæresteinene, og inkludert i prisen var en nydelig solnedgang.
Nothaugen er en forholdsvis liten camping, men har plasser både for langtidscampere, fiskecampere og bobiler. Flere nye og moderne hytter, de største ca 60 kvm med alle fasiliteter, se www.nothaugen.no.
Eierne var i ferd med å utvide med oppstillingsplasser for bobil, og den første med en stor treplatting var altså ledig. Kvelden ble klar og kjølig, det ble etterhvert lag på lag med jakker - uaktuelt å krype inn før de siste solstrålene forsvant bak horisonten.































Video fra turen fra Snillfjord til Nothaugen og solnedgangen:


Langsom morgen, neste dag. En perfekt dag til å få unna litt rydding og husarbeid. Etter formiddagskaffen måtte vi imidlertid forlate dette nydelige stedet og sette kursen mot Kristiansund. Ny fin vei videre over Stabblandet og Tustna med mange muligheter for kortere eller lengre stopp.
I Kristiansund campet vi på Atlanten Turistsenter. Fin beliggenhet i et friluftsområde selv om vi angret litt etterhvert, plassen er grei, men ikke noe mer. (Se tips-siden vår.) Tenkte nok at vi heller kunne ha funnet et ok sted å parkere i byen, men vi hadde funnet en lun plass og kunne til en forandring ta lunsjen ute.

Torsdag 18. august. Atlanterhavsveien neste. Undersjøisk tunell fra Kristiansund til Averøya. Igjen ble vi fristet til en avstikker ut til ytterste nes, ved Hoset tok vi først veien nordover til Langøya og videre over til Tjønnøya. Fra Tjønnøya går en smal vei / molo over til Norges søteste øy. Gjett hva den heter!
Helt greit å kjøre over, men ikke mange parkeringsmuligheter på andre siden. Vi tok oss den frihet å parkere på den store snuplassen (egentlig parkering forbudt) og sørget for å holde oss i nærheten. Ikke mye trafikk. Fra parkeringen går en smal grusvei et lite stykke innover øya. Sikkert fullt mulig å kjøre, men vi var litt usikker på parkering.



Definitivt en severdig avstikker, turen går over flere broer med flotte fotomotiv, det ble mye video og bilder selv om lyset ikke var det beste. Etter lunsj på svabergene tok vi turen ut til Hasløya og Storsandøya, med mange idylliske viker og gamle fiskevær hvor vi gjerne skulle slått oss til for en dag eller tre.......

Med andre ord, en tur til nordvestsiden av Averøya er vel verdt tiden og veien. Les kartet og dra på oppdagelsestur!
Hva den søte øya heter?
Honningsøya selvfølgelig!

Omsider fikk vi somlet oss tilbake til Atlanterhavsveien og Norges mest fotograferte bro. Fasinerende og imponerende ingeniørarbeid, veien ble i 2005 kåret til vinner av konkuransen Århundrets Byggverk. Heldigvis har man vært fremsynt nok til å anlegge godt med parkeringsplasser på hele strekningen.
Været var nydelig med, sol og blankt hav, men dessverre litt disig. Og de mest spektakulære bildene får man nok i dårlig vær - eller muligens i solnedgang?

Over på Fræna siden droppet vi rv 64 til fordel for kystveien via Farstad. Vi stanset ved Hustadvika Gjestegård i Storfjorden for å ta bilder og nyte den storslagne utsikten mot Hustadvika. De aller fleste turistene som kjører Atlanterhavsveien fortsetter dessverre på rv 64 fremfor å kjøre kystveien via Bud. Det er synd, for det er her du virkelig opplever nærheten til storhavet, broene ved Storseisundet er bare begynnelsen. Mange er kanskje skeptisk til de mindre veiene, men det er helt grunnløst. Riktignok er det enkelte strekninger med smalere vei, men det er stort sett flatt og oversiktlig.
Strekningen Bud - Kristiansund er kåret til nasjonal turistvei. Utsiktspunktene langs veien er mange, et av dem er rasteplassen ved Kjeksa, like før man er fremme på Bud. Stedet er skiltet, nydelig anlagt med benker og sti ned til fjæra. Utsynet over Hustadvika er unikt og fasinerende, ta en god pause her og du kjører videre med ro i sjelen.
Utsikt fra Kjeksa.
Se: www.nasjonaleturistveger.no/en/atlanterhavsvegen/kjeksa.

Flere Bilder:
http://maritogjarlbilder.blogspot.com/2012/04/aure-avery-og-atlanterhavsveien_7031.html

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar