søndag 27. januar 2013

Røldal - Suldal - Vindafjord, Rogaland. 2012 august.

Fredag 030812 - en tåkete og kjølig morgen i Røldal. Som vanlig havregrøt til frokost og påfølgende rydding før vi var klar for avgang. Først en liten sightseeing i høyden (E134 mot Odda) til hotellet og hyttegrenda med fantastisk utsikt. Turen ble litt lengre enn beregnet, for her ligger hårnålssvingene tett. Vi var helt oppe på snaufjellet før vi fikk snudd, men til gjengjeld hadde tåka lettet litt og vi fikk med oss utsikten over Røldal.
Plan for dagen var rv 13 (nasjonal turistvei) langs Røldalsvatnet og videre gjennom Brattlandsdalen. Deretter langs Suldalsvatnet og Suldalslågen og ned til Sand. Målet var å finne en fin plass ved sjøen et eller annet sted i Vindafjord. 

Første etappe langs Røldalsvatnet kan ta motet fra en bobilturist. Veien er fryktelig smal og svingete. Grunnen til at den ikke er gjort bredere er ganske åpenbar, hus og gårder ligger tett inn til veien og terrenget ovenfor er bratt, og vel så det. Etter at bebyggelsen er passert blir forholdene bedre.
Brattlandsdalen er forbindelsen mellom Røldal og Suldal og er som navnet sier veldig bratt - trang og vill. Veien er smal og svingete, også rasfare, best å ta det pent. Men når det er sagt, dette er en flott strekning langs et fint vassdrag, og fotomotivene kommer som perler på en snor. Dessverre er det veldig få muligheter for selv en kort stans med bobil, og alle bildene måtte derfor skytes fra bilen - i fart..... I tillegg var det dårlig fotovær, regn og disig.
Video fra turen nedover Suldal finner du på videosiden.

Brattlandsdalen, Suldal - Røldal.

Et godt råd om du ikke har kjørt denne strekningen før, vil du ha en pause så stopp på Nesflaten et lite idyllisk sted nede ved Suldalsvatnet. Nesflaten er kjent for bygninger med spesiell arkitektur fra 60-tallet, bygget i forbindelse med vassdragsutbyggingen, blant dem det såkalte Energihotellet som er en del av den tidligere kraftstasjonen.
Nesflaten, Suldal.
Men vi var ikke på jakt etter hotell på Nesflaten,vi hadde ikke drukket kaffe tidligere på dagen og en viss koffeinabstinens begynte å bli merkbar i form av utålmodighet. Vakker natur og andre severdigheter  ble uinteressant, så nå hastet det. Vi hadde jo trodd at det et eller annet sted på strekningen måtte finnes en bensinstasjon med kaffe, men vi hadde ikke sett snurten av verken Statoil eller Shell eller noen andre drivstoffleverandører de siste milene. Så stemningen steg da vi oppdaget et skilt med kopp på Nesflaten.
Men hvor var kaffen? Vi kjørte den smale veien mellom jordene mens vi myste til høyre og venstre, ingen kafé, ingen mennesker, ingen biler. Til slutt endte vi ved bygget som tidligere har huset nærbutikken på Nesflaten. Stengt. Nedlagt.
Nå kunne vi ha laget kaffe selv, men  vi hadde for lenge siden begynt å fable om boller og annet bakverk som vi var sørgelig tom for, så vi regnet kilometer og leste kart, ok, i Suldalsosen er det sikkert kafé, så vi kjører...

Naturen langs Suldalsvatnet er helt rå, dramatisk og idyllisk om hverandre. Vannet er smalt - grønt og skimrende bukter det seg mellom stupbratte fjellsider og grønne åser, og innimellom fikk vi et glimt av en gård eller to. Suldalsvatnet er en perle for natur- og landskapsfotografer, men du kan glemme å gjøre det store scoopet hvis du er førstegangsturist her. Tunnellene kommer tett og ofte brått på, ingen muligheter til en stopp, dessuten er terrenget stupbratt på begge sider.
Kraftlinja følger veien store deler av strekningen, og noen steder er bergveggen så bratt at det er lagt inn stiger i veggen for de som skal etterse linja. Da er det bratt!
Nok en gang ble vi minnet om at vi må bruke litt mer tid på research, bruke nettet (f.eks.finn.kart) og ta en kikk på hybridfoto eller bruke navigatoren. Slik at det ikke blir så mange "ooiiiii  - der var en fin plass"!

VIDEO fra kjøreturen gjennom Suldal:


Nede ved fjorden ligger Sand, kommunesenteret i Suldal, en gang et typisk strandsted. Mye av den gamle stilen med hvite trehus i klynger og hvitmalte bryggehus er bevart.
Her fant vi både bakeri, kafe, sportsbutikk og dagligvare. Dermed var det duket for en liten utskeielse.
Først kaffe og wienerbrød i kafeen, deretter poser med brød, rundstykker og rosinboller for de neste dagene. Bakeriet er av den gode, gammeldagse sorten hvor varene blir produsert på stedet, i motsetning til dagens trend med varer fra store industribakerier, og resultatet er at alt smaker likt.

Litt knotete å finne parkering for bobil, vi kjørte ut på neset (Nordenden) og parkerte på brygga ved museet, også kalt Nesasjøhuset. Der er det faktisk også en fin liten badestrand, og en gammel seilskute å kikke på dersom badetemperaturen ikke frister.

For oss var det første dag med sol og varme. Av med ull og på med solbriller.
Vi ruslet litt rundt i Sand, spiste litt mer og tok etterhvert ferja over til Ropeid, deretter vestover på rv. 46.
Rett vest for Ropeid fikk vi noen glimt av et lite tettsted (hytteområde?) ved sjøen. Helt usannsynlig vakkert. Bregrønt hav, lune viker - men hva het stedet og hvordan kom man dit ???
En smal vei tok bratt av til venstre, men vi tok ikke sjansen på å manøvrere Laika´en nedover, ikke så vi noe skilt heller. Vi fant ikke andre veier, så denne idyllen får være til en annen gang.
Av kartet ser det ut til at stedet er Skipavåg - herved et tips til andre som er på disse kanter.

En lang dag gikk mot kveld. Vi fant ut at Vikedal var et fint utganspunkt for de neste dagene.
Et koselig lite tettsted ved sjøen. Stor campingplass, stor båthavn og et par butikker.
Vikedal, gjestehavn.
Campingplassen her er kjempediger, litt større enn hva vi vanligvis liker. Plassen har sikkert 95 % fastboende, men tilfeldigvis var det en liten plass ledig helt nede ved sjøen, så da var valget enkelt.
Dagen etter oppdaget vi at gjestehavna også tilbyr plasser til bobilfolket, med strøm, dusj og toalett.

Flere bilder:  
http://maritogjarlbilder.blogspot.no/search/label/Vikedal


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar