Bømlo. 2012 august.

Flere bilder fra Bømlo - se http://maritogjarlbilder.blogspot.no/search/label/Brandasund

Selvfølgelig var det gråvær og disig den dagen vi skulle "krysse" Bømlafjorden, dvs Trekantsambandet som består av undersjøisk tunnell fra Valevåg (E39 på nordvest siden av Sveio) til Spissøya, derfra bro over til Stord i nordøst eller brosamband til Bømlo i vest.
Men før vi kom så langt tok vi en pause i Førde, et lite tettsted ca et par mil sør for Valevåg, for å etterfylle proviant hos den lokale dagligvaren. Samtidig tok vi en liten sightseeing ned til sjøen for å kikke på gjestehavna. Og hvilken gjestehavn! Et flott, nylig renovert anlegg, med et stort antall plasser for fritidsbåter i tillegg til en ny dypvannskai og restaurant med uteplasser. Iflg. nettstedet
www.visitsunnhordland.no/no/OVERNATTING/Gjestehavner/ tar Kaien as, som stedet heter, mål av seg til å bli Vestlandets beste gjestehavn.

Vi håper de får mange gjester - og kan vi håpe på at noen finner det lønnsomt å anlegge noen stellplasser for bobiler? Strøm og servicebygg er jo allerede på plass.

Vel "i land" på Bømlo la vi ruta i første omgang nordover og deretter mot tettstedet Bremnes, før vi bestemte oss for vestsiden av øyriket, helt ut til det gamle handels- og overnattingsstedet Brandasund.

Strekningen fra Bremnes til Brandasund er en ytterst spektakulær og severdig rute, med mange høye broer. Og det er anlagt usedvanlig godt med utsikts- og rasteplasser. Utsikten er enorm - vi ble bergtatt.

Så var vi i Brandasund, i hvert fall nesten. Vi sto oppe på parkeringsplassen og kikket ned på brygga, det var smalt og veldig bratt! Men etter litt rekognosering tok vi sjansen på å lirke Laika`n ned og klarte akkurat å få snudd og parkert på en av de tre plassene.

Bryggeområdet består av gjestehavn, et kjent landhandleri / museum, en restaurant og pub samt flere sjøbuer som nå er museum. En av buene er fra 1600- tallet og har tilhørt baroniet i Rosendal.
Les mer om Brandasund på www.brandasund.com/norskIndex.html
På kaia var det fristende villaks til salgs, men dessverre, vi har nok ikke kjølekapasitet til så stor fisk.
Derimot ble det pannekaker med jordbærsyltetøy og rømme til middag, etter at vi hadde funnet fin parkering ved broa mellom Gisøy og Ulværsøy.

Etter en lang middag og en lang oppvask tok vi fatt på tilbakeveien og var på utkikk etter et sted å fricampe, men først ville vi prøve å komme oss ned på vestsiden av Goddø, til Katla og Skinnhueneset. Vi var litt i tvil, veien så ut til å være veldig smal og svingete i kupert terreng. Veien ER smal, men det er asfaltdekke og godt med møteplasser. Bakker opp og bakker ned. Ettermiddagslyset var nydelig og det ble masse bilder og video.
På Katla er det best å parkere pent på snuplassen (egentlig forbeholdt bussen), håpe på at bussen ikke kommer mens du tar en rask tur ned til sjøen, her er gamle kaier og bryggeområder som nå er omgjort til rorbuer og hytter, og vi så ingen muligheter for å parkere selv for et kort opphold. Men vi fikk da noen fine bilder.
Utover kvelden ble horisonten mer og mer fylt av mørke skyer og værmeldingen for natten var ikke god. Flom på Sørlandet og østafjells. Litt vanskelig å finne en god nattplass, men i Slettevika, rett nord for Erevik (Goddø) fant vi en påbegynt vei i et fremtidig utbyggingsområde av et eller annet slag. Her sto vi lunt mellom knauser med utsikt til sundet på andre siden av veien. Etter noen voldsomme regnbyger, klarnet det opp. Himmelen ble først appelsingul, deretter rød, før regnbygene på ny tok over. Himmel og hav blir aldri kjedelig.

Vi våknet av en illevarslende piping, nivået på batteriet til bodelen var altfor lavt. Fikk startet motoren og kom oss i klærne så fort som mulig. Og nå var det ingen tvil lengre, vi måtte ha nytt batteri. Vi diskuterte litt frem og tilbake, først og fremst måtte vi sørge for å finne et sted hvor vi kunne ligge med strømtilknytning de neste dagene. Før vi forlot denne delen av Bømlo bestemte vi oss for en liten avstikker på vestsiden, til Sæverudsøy. Det ble nok et møte med knauser og sund og fotomotiv i fleng. I dette eldoradoet av lune viker med smaragdgrønt, krystallklart sjøvann gikk tankene tilbake til 90-tallet da vi var lykkelige eiere av en 30 fots seilbåt. Vi var faktisk på Bømlo med båten vår, i 1995 overnattet vi, fortøyd i bergveggen på en øy øst for Rubbestadneset, og dagen etterpå lå vi ved kai på Rubbestadneset og ventet på bedre vær før vi skulle krysse Selbjørnsfjorden på vei mot Bergen. Det var uker med mye dårlig vær, ikke minst motvind, men det var drømmen vår, det også.

Det var bare å erkjenne, vi fikk sykt lyst på båt igjen! Men årene har gått, vi er eldre og ikke fullt så spreke lengre så båtlivet ligger nok bak oss. Og vi kan ikke sutre, vi har vår lille "hytte" på hjul, og det kryr av spennende steder langs landeveien også. Vi hadde parkert bilen og en liten time til fots brakte oss til lune viker, forbi frodige hager og opp i høyden. Utsatt for vær og vind, javel, men for en utsikt!!